Jeg trenger å finne noe nytt med livet mitt, noe meningsfylt. Det faktum at jeg har kommet til et stoppunkt, en hindring, et veiskille. Jeg gjør ingenting radikale, står jeg fortsatt resten av livet og det sier jeg sannsynligvis ikke kan fordra. Men hva skal jeg gjøre, det er spørsmålet? Jeg har alltid vært ganske ubesluttsom og nevrotiske og har reist mye vanskeligere å bare finne noe sånt på stedet som noen kanskje. Nå vet jeg ikke om dette er en integrert del av min personlighet, eller om det bare en dårlig vane som jeg legger meg ut med. Er det en dårlig vane, bør det rimeligvis kunne arbeide off. Jeg håper det uansett. Ellers har jeg ingen sjanse til å forbedre min situasjon og gjøre noe med livet mitt. Så det kan bare ikke være, jeg kan ikke stå tanken selv. Å være en lammet non-uh, vet jeg ikke egentlig, men jeg ville ikke i noe tilfelle. Hvordan ville det se ut nå at jeg må raskt finne ledig stillinger i Oslo. Jeg kan ikke være preget av noe slikt i denne situasjonen.